KariH
Interessant lesning! Jeg jobber i et cateringskjøkken, og vi har vurdert å bytte til silikontang for non-stick-pannene våre. Har dere noen erfaring med hvordan silikontåken tåler varme over tid? Vi har en del høy varme i bruk.
Silikontang til matlaging er redningen for non-stick-panner og sårbare overflater i storkjøkken. Denne artikkelen går gjennom reelle bruksområder, kjøpskriterier og vanlige feil – basert på erfaring fra norske kantiner, restauranter og cateringskjøkken.

To uker. Det var alt den nye non-stick-pannen varte før ripene kom. Skylden? Stål- eller nylontanga som ble brukt. Silikontang til matlaging er ikke et alternativ – i mange profesjonelle kjøkken er det en nødvendighet for å beskytte investeringen i sarte belegg. Etter 15 år i norske storkjøkken – kantiner, hotell, catering – har jeg sett hva som faktisk fungerer. Og hva som kneler. La meg hjelpe deg å avgjøre om silikontang er riktig for din drift, hva du bør se etter, og fallgruvene du må unngå.
Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i denne siden hos Gastroline.
Silikontang håndterer mat uten å ripe. Non-stick, keramikk, emalje eller glass – overflatene som tåler lite. Den tåler høye temperaturer, er fleksibel nok til godt grep, og skåner både utstyr og mat. Resultatet? Færre pannebytter, mindre fastbrent mat, enklere rengjøring.
Metalltang etterlater riper og sliter ned non-stick-belegget over tid. Silikontang gir et mykt, sklisikkert grep som ikke skader overflater. Ulempen? Silikontuppene kan være mindre presise for svært finmasket arbeid – små asparges, for eksempel. Men til de fleste oppgaver som steking, grilling og servering er silikontang overlegen.
Silikontang gir konkrete effektivitetsgevinster: redusert rengjøringstid (mindre fastbrent mat), forlenget levetid på non-stick-utstyr med anslagsvis 30–50 %, og bedre kontroll under service. HACCP-relevant? Ja – silikon er non-porøst og lett å desinfisere. Men den løser ikke alt: silikontanga må selv rengjøres grundig, spesielt i skjøtene mot metallhåndtaket. Arbeidsmiljøet? Tryggere fordi silikontuppene glir lettere og gir mindre håndleddstrekk enn stive metalltenger.
Plasser silikontanga rett ved stekeplaten eller varmt hold – da slipper du å lete under service. På kjøkken med høy gjennomstrømning bør du ha én tang per stasjon: en til steking, en til servering. Det reduserer krysskontaminering og sparer sekunder per rett.
De tre viktigste faktorene: varmebestandighet (minst 230 °C, helst 260 °C), grep og ergonomi (sklisikre håndtak, god balanse), og om silikonet er helsertifisert (fødevarekvalitet, BPA-fritt). Utover det må du tenke på lengde – til en 40 cm panne trenger du en tang på minst 30 cm for å unngå å brenne deg – og om tuppene er avtakbare for enkel rengjøring.
| Kjøkkentype | Anbefalt lengde | Viktigste hensyn |
|---|---|---|
| Kantine 50–100 pers | 25–30 cm | Må tåle oppvaskmaskin – daglig rengjøring |
| À la carte 60 kuvt | 30–35 cm | Høy varmebestandighet, grep under stress |
| Bakeri/konditori | 20–25 cm | Fleksibel tupp for delikate bakverk |
| Cateringkjøkken | 30–40 cm | Lange grep unngår brannskader ved store panner |
| Hotellkjøkken | 30 cm | Tåler både steking og buffet – flerbruk |
En tang på minst 30 cm er nødvendig for å nå over pannen uten å brenne underarmene. For dypfritering eller store gryter anbefales 35–40 cm. Korte tenger (under 25 cm) egner seg best til små panner eller servering direkte fra fat.
De tre mest kostbare feilene: å velge for lav varmebestandighet (silikonet smelter eller blir sprøtt), å overse at silikontanga må byttes når den får rifter (bakteriefelle), og å kjøpe for kort tang (brannskader og dårlig kontroll). Mange kjøkken kjøper én type og bruker den til alt – det fungerer sjeldent.
Silikonet kan smelte fast i pannen og ødelegge non-stick-belegget, eller det kan avgi kjemikalier ved overoppheting. I verste fall må hele pannen kasseres. Velg alltid en tang spesifisert for minst 240 °C dersom du bruker den på induksjon eller gass på høy varme.
Nei – dette er en utbredt misforståelse i bransjen. Silikontang mister stivheten ved svært høy varme (over 250 °C) og kan ikke brukes til å løfte tunge steker eller hele kyllinger. For tunge grep må du ha en kraftig metalltang eller grilltang som backup. Silikontang er best til delikat arbeid og non-stick-overflater, ikke til grovarbeid.
Med daglig bruk og riktig stell holder en silikontang av god kvalitet typisk 1–3 år i et travelt kjøkken. Tegn på slitasje: sprekker i silikonet, misfarging (kan indikere varmeskader) og løse tuppen. Bytt ved første tegn på rifter – bakterier kan sette seg i sprekkene.
| Renholdsoppgave | Frekvens | Konsekvens hvis oversett |
|---|---|---|
| Vask med såpevann eller oppvaskmaskin | Daglig | Bakterievekst i fettavleiringer, dårlig lukt |
| Sjekk silikonet for rifter eller løsninger | Ukentlig | Rifter blir større – silikonbiter kan havne i maten |
| Desinfisering i kokende vann eller desinfeksjonsmaskin | Månedlig | Oppbygging av biofilm – HACCP-avvik |
Riktig for: Kjøkken som daglig bruker non-stick-panner, keramiske former eller glassfat – typisk à la carte-restauranter, kantiner med porsjonskjøkken og cateringselskap som håndterer sårbare retter. Volum fra 50 kuverter og oppover.
Ikke det rette valget: Kjøkken med svært høy temperatur på stekeplatene (wok, steking over 280 °C) bør bruke metalltang eller grilltang. Også kjøkken som hovedsakelig tilbereder tunge steker eller store fiskestykker trenger mer stive tenger.
Kjøkken med daglig produksjonsvolum under 30 kuverter og som sjelden bruker non-stick bør heller vurdere en standard rustfri tang – investeringen i silikon er vanskelig å forsvare driftsmessig under det nivået.
Nylontang tåler lavere temperaturer (maks 180–200 °C) og blir myk og deformert over tid. Silikontang tåler 230–260 °C og beholder formen lenger. Velg silikontang når du jobber med varme panner over 200 °C (steking, grilling). Velg nylontang til kalde oppgaver eller salatbuffet – de er billigere og ofte lettere.
– Profesjonelle stekepanner i non-stick – silikontanga beskytter nettopp disse pannene. Se vårt utvalg av slitesterke non-stick-serie for storkjøkken. – Varmebestandige hansker – et supplement for å unngå brannskader når du håndterer varme fat. – Stilleser og kjøkkenredskaper av silikon – kompletter med slikkepott og skjeer i samme materiale for helhetlig skånsom behandling.
Den brukes til å snu, servere og håndtere mat uten å ripe opp non-stick-, keramikk- eller glassflater. Vanlige oppgaver inkluderer steking av fisk, pannekaker, eggeretter og grønnsaker, samt servering av sarte retter. Den er også nyttig til å blande salater og pasta i store boller uten å knuse ingrediensene.
For en à la carte-restaurant med 80 kuverter trenger du minst 2–3 silikontenger per stasjon (steking, servering, grønnsaker). Lengde 30–35 cm anbefales for å nå over 36–40 cm panner. Totalt bør du ha 6–8 tenger i rotasjon for å unngå flaskehalser under service.
Silikontang er ikke elektrisk – den har ingen strømkrav. Men den må tåle temperaturene på komfyr eller induksjon. Sjekk at silikonet er spesifisert for minst 230 °C, helst 260 °C. Mange kjøkken undervurderer varmepåvirkningen fra direkte kontakt med varme overflater.
Den bør vaskes etter hver bruk, enten i oppvaskmaskin eller for hånd med såpevann. Ved daglig bruk er ukentlig kontroll for rifter og månedlig desinfisering (kokende vann eller desinfiseringsmaskin) anbefalt. Overskridelse øker risiko for krysskontaminering og HACCP-avvik.
I et travelt kjøkken med daglig bruk og riktig stell holder en god silikontang 1–3 år. Skift ved første tegn på sprekker, misfarging eller løse tuppen. Hvis du ser silikonflak i maten, har du ventet for lenge.
Mattilsynet krever ikke spesifikt silikontang, men HACCP-prinsippene for hygienisk design og rengjøring tilsier at redskaper med rifter eller porøse overflater skal byttes. Silikontang i helsilikon er mer hygienisk enn metall med skjøter og anbefales av mange rådgivere for non-stick-kjøkken.
Ja, det er en av de vanligste feilene. Mange kjøper for korte tenger (under 25 cm) til store stekepanner, noe som gir dårlig kontroll og brannskader. Også for lange tenger (over 40 cm) kan være upraktiske for smale panner. Mål pannens diameter og velg tanglengde 2/3 av pannediameteren.
For en kantine med 150 porsjoner til lunsj anbefales 30 cm silikontang med avtakbare silikonmunner og sklisikkert håndtak. Ha minst 4 stk – to til steking og to til servering. Velg en modell med helsertifisert silikon og som tåler oppvaskmaskin hyppig. Merker som Rosle, Kuhn Rikon eller Gastroline tilbyr robuste varianter.
Varmebestandighet og lengde. Feil på disse to punktene koster deg både panner og tid. Aller viktigst: ikke se på silikontang som et «billig» verktøy – det er en investering for å beskytte dyrere kokekar.
Samtidig må du være ærlig med deg selv om kjøkkenets faktiske arbeidsmengde. Et kjøkken som steker mye på høy varme, bør ha en metalltang som backup – silikontang er ikke enerådende.
Min siste anbefaling: kjøp to silikontenger – en til daglig steking, en til servering – og test dem i en uke. Bytt ut den som ikke holder mål. Det er den mest praktiske heuristikken jeg kan gi deg.
Produkt du leser om
Se fullstendig produktinformasjon, priser og tekniske spesifikasjoner. Bestill profesjonelt storkjøkkenutstyr fra Gastroline.
3 kommentarer
Interessant lesning! Jeg jobber i et cateringskjøkken, og vi har vurdert å bytte til silikontang for non-stick-pannene våre. Har dere noen erfaring med hvordan silikontåken tåler varme over tid? Vi har en del høy varme i bruk.
Vi byttet ut alle metalltangene våre med silikon for et halvt år siden, og det har vært en stor forbedring. Spesielt på slipp-panner merker vi at belegget varer lenger. Eneste minus er at de kan være litt myke til å snu tunge biffer, men til det meste annet fungerer de kjempebra.
Jeg er litt skeptisk til holdbarheten på silikon. Vi prøvde et par billige varianter som ble slappe etter noen uker. Kanskje det er verdt å satse på dyrere kvalitet? Artikkelen nevner noen kjøpskriterier, men jeg savner konkrete merkeanbefalinger for storkjøkken.