Prefabrikkerte kjølerom og fryserom i standardstørrelser er en kostnadseffektiv løsning for mange norske storkjøkken, men feil dimensjonering kan gi flaskehalser og høyere driftskostnader. Denne artikkelen gir deg en praktisk gjennomgang av bruksområder, dimensjoneringshensyn, vanlige feil og vedlikehold – slik at du unngår de dyreste tabbene.
Når kjøkkenet ditt vokser ut av kjøleskapene under benken, men du ikke har budsjett til spesialbygde rom, står du overfor et valg som påvirker driften i årevis. Prefabrikkerte kjølerom og fryserom i standardstørrelser er en kostnadseffektiv løsning, men feil størrelse kan skape flaskehalser eller sløse med plass. Denne artikkelen hjelper deg å vurdere kapasitet, plassering og driftsøkonomi for nettopp dette utstyret – med utgangspunkt i erfaringer fra en rekke norske storkjøkken.
Se produktet på gastroline.no — åpner i ny fane →
Samme side som artikkelen er skrevet for.
Kjolerom og fryserom i standardstørrelser brukes til mellomlang lagring av råvarer og ferdigvarer i kjøkken med jevnt volum, typisk 50–200 kuverter. De gir stabil temperaturstyring og god oversikt over lagerbeholdningen, men er ikke optimalisert for ekstremt høye produksjonstopper eller trange plasser der spesialbygde rom ville vært nødvendig.
Standardstørrelser er modulbaserte og kommer i faste mål, for eksempel 2x2 m eller 2x3 m. Spesialbygde rom kan tilpasses nøyaktig, men koster mer og har lengre leveringstid. For de fleste kjøkken med forutsigbart volum er standardstørrelser tilstrekkelig – forutsatt at man velger riktig modul.
Kantinekjøkken med 50–150 kuverter, à la carte-restauranter med 40–80 kuverter og mindre bakerier utnytter standardstørrelsene best. I praksis ser vi at hotell- og cateringskjøkken ofte trenger større eller flere enheter, mens spesialiserte produksjonskjøkken bør vurdere spesialløsninger.
Standard kjølerom og fryserom gir jevn temperatur, enkel adgang via skyvedører og god arealutnyttelse sammenlignet med frittstående kjøleskap. De reduserer antall døråpninger og bidrar til bedre HACCP-rutiner, fordi temperaturen overvåkes sentralt. Riktig plassert i kjøkkenflyten – mellom varemottak og produksjon – kan de kutte gangavstander betydelig.
Et kjølerom plassert rett ved produksjonslinjen sparer tid under mise en place. Vi ser ofte at kjøkken som setter rommet i enden av lokalet, får unødvendig mye gåing – spesielt i store kantinekjøkken. Anbefalt plassering er innenfor 5–10 meter fra varemottak og produksjonssone.
Temperaturloggføring er et must. De fleste standardrom leveres med digitalt termometer, men vi anbefaler separat alarm med varsling ved avvik. I tillegg må dørtetting og drenering kontrolleres jevnlig for å unngå kondens og mugg.
De tre viktigste faktorene er: kapasitet tilpasset maksimalt lagerbehov (ikke gjennomsnitt), tilgjengelig gulvplass med nødvendig lufting rundt, og strømtilførsel (230 V eller 400 V) samt kjøle-/fryseaggregatets plassering.
| Kjøkkentype | Anbefalt kapasitet | Viktigste hensyn |
|---|---|---|
| Kantine 50–100 pers | 10–15 m² kjøl, 5–8 m² frys | Plass til daglige leveranser, rask utpakking |
| À la carte 60 kuvt | 8–12 m² kjøl, 4–6 m² frys | Tilgang under service, dørplassering |
| Bakeri/konditori | 15–20 m² kjøl, 10–15 m² frys | Temperatursoner for gjær, hyppig inn/ut |
| Cateringkjøkken | 20–30 m² kjøl, 10–20 m² frys | Varegjennomstrømning, buffersoner |
| Hotellkjøkken | 15–25 m² kjøl, 8–12 m² frys | Buffer for frokost og middag, fleksibilitet |
Merk: Tallene er anslag. Kontakt leverandør for nøyaktig dimensjonering basert på meny og produksjonsvolum.
For et à la carte-kjøkken med 80 kuverter anbefales minimum 10 m² kjøl og 5 m² frys. Dette dekker lagring av kjøtt, fisk, grønnsaker og mejeriprodukter i to døgns forbruk. Har du sesongbasert meny, legg til 20–30 %.
De tre mest konsekvensrike feilene er: å undervurdere makskapasitet (basere seg på gjennomsnittsvolum), plassere rommet slik at det skaper kø i smale korridorer, og å velge billigste aggregat uten å tenke på strømforbruk og vedlikeholdskostnader over 10 år.
Underdimensjonerte rom fører til at ansatte stabler varer for tett, noe som hemmer luftsirkulasjon og gir ujevn temperatur. I verste fall må varer stå i gangen, og temperaturen i rommet synker ikke raskt nok etter innsetting av store partier – en direkte HACCP-risiko. Kjøkkenet bruker også mer tid på å flytte varer mellom midlertidige lagre.
Dårlig isolasjon og ineffektive aggregater gir høyere strømregning og hyppigere havarier. Vi har veiledet kjøkken som sparte 20 % på innkjøp, men betalte 50 % mer i strøm over tre år. Totaløkonomi – kjøp, drift og vedlikehold – bør vurderes samlet.
Med riktig vedlikehold varer standard kjølerom og fryserom 12–18 år i norske storkjøkken. Det viktigste er daglig rengjøring av dørpakninger, ukentlig kontroll av avrimingssystem og månedlig inspeksjon av aggregat. Forsømmelse av dørpakninger er den vanligste årsaken til energitap og havari.
| Renholdsoppgave | Frekvens | Konsekvens hvis oversett |
|---|---|---|
| Rengjøre dørpakninger | Daglig | Kuldelekkasje, ising, høyere strøm |
| Kontrollere avriming | Ukentlig | Isansamling, redusert kapasitet |
| Inspisere aggregatets luftfilter | Månedlig | Overoppheting, kompressorhavari |
Aggregatet bør ha årlig ettersyn av sertifisert kjøletekniker. I tillegg anbefaler vi egenkontroll hver måned med sjekk av temperatur, lyd og vibrasjoner.
Riktig for: Kantinekjøkken, à la carte-restauranter og mindre bakerier med jevnt volum og moderat plass. Ideelt for kjøkken som trenger en kostnadseffektiv utvidelse av lagerkapasitet uten omfattende bygningsmessige inngrep.
Ikke riktig for: Kjøkken med daglig produksjonsvolum under 30 kuverter – investeringen er vanskelig å forsvare driftsmessig. Tilsvarende bør storkjøkken med over 300 lunchegjester eller cateringselskaper på over 500 porsjoner vurdere spesialbygde rom eller flere enheter for å unngå flaskehalser.
Alternativ: For mindre kjøkken kan egnet kjøle- og fryseskap med høy kapasitet være et bedre valg. Se gjerne på vårt brede utvalg av kjøle- og frysemøbler.
De brukes til mellomlang lagring av råvarer og ferdigvarer i kjøkken med jevnt volum, typisk 50–200 kuverter. De gir stabil temperatur og god oversikt, men er ikke optimalisert for ekstremt høye produksjonstopper.
For et à la carte-kjøkken med 80 kuverter anbefales minimum 10 m² kjøl og 5 m² frys. Dette dekker lagring i to døgns forbruk. Har du sesongbasert meny, legg til 20–30 %.
De fleste standardrom leveres med aggregat for 230 V eller 400 V. Aggregatet trekker typisk 500–2000 W avhengig av størrelse og isolasjonsklasse. Be om spesifikasjoner fra leverandør.
Dørpakninger bør rengjøres daglig, og hele rommet innvendig bør vaskes ukentlig. Aggregatets luftfilter bør sjekkes månedlig. Hyppigere ved høy støv- eller fuktbelastning.
Typisk 12–18 år i norske storkjøkken. De fleste havarier skyldes dårlig vedlikehold av dørpakninger eller aggregat, og kan unngås med regelmessig ettersyn.
Mattilsynet krever at holdbarhetstemperaturer opprettholdes, men foreskriver ikke bestemt utstyrstype. Kjølerom oppfyller kravene hvis temperaturen dokumenteres og rommet er enkelt å rengjøre.
Ja, mange undervurderer makskapasitet og velger basert på gjennomsnitt. Konsekvensen er ujevn temperatur og dårlig arbeidsflyt. Vi anbefaler å måle maksimalt lagerbehov over en hel sesong.
Uten alarm og backup kan all mat gå tapt i løpet av helgen. Vi anbefaler temperaturvakt med SMS-varsling og avtale om akutt service. Noen leverandører tilbyr reserveromsløsninger.
De to viktigste beslutningskriteriene er å velge kapasitet etter maksimalt lagerbehov – ikke gjennomsnittet – og å prioritere totaløkonomi fremfor laveste innkjøpspris.
Samtidig er det avgjørende at rommet plasseres riktig i kjøkkenflyten. Et godt plassert standardrom kan spare timer med unødig gange hver dag.
Til syvende og sist: Spør alltid en rådgiver som har sett kjøkkenet i drift før du bestiller. Det lille timeverket sparer deg ofte for store ombyggingskostnader senere.
Produkt du leser om
6 kommentarer
Vi driver et lite bakeri, hva anbefaler dere for kjølelager til mel og smør? Er standardstørrelser nok, eller bør vi gå for spesialmål?
Lurer på om strømforbruket varierer mye mellom ulike standardstørrelser? Har noen erfaring med å måle løpende drift?
Vi kjøpte et prefabrikkert fryserom for to år siden – fungerer greit, men angrer på at vi ikke tok en størrelse større. Ble fort trangt når sesongen kom.
Har hatt kjølerom i ti år, og det viktigste er jevnlig avriming og rengjøring av kondensator. Får mye lengre levetid da.
Takk for nyttig oversikt! Godt å få bekreftet at vi gjorde riktig da vi valgte standardmodell fremfor spesialtilpasset.
Godt poeng om flaskehalser, men jeg har sett tilfeller der standardstørrelser likevel ble for små fordi de ikke tok høyde for vekst. Er det ikke tryggere å gå opp en klasse med en gang?